Anne-Irenes hobby

Ble sjeleglad når jeg fikk ny telefon i posten i dag :D
Har kjøpt meg en LG telefon. Har aldri hatt det før, men LG e jo gode greier så det må jo bli bra.
Sånn ser den ut

Jeg hadde såklart lyst på ny iPhone, men de er så sinnsykt dyre at det får vente. Må spare som noen helter vi om vi skal klare å stelle istand bryllup til høsten.
Uansett, grunnen til at jeg kjøpt meg ny telefon var ikke fordi min gode iPhone ikke var god nok lenger, det var rett og slett for at jeg drepte den i forrige uke. Jeg hadde den i baklommen av alle steder da jeg skulle på do, så i det jeg dro ned buksen hørte jeg bare "klirr, klirr, plopp". Jada jeg mistet telefonen i do! Jeg er så utrolig slepphendt med telefoner, jeg mister de i bakken hele tiden, ja en gang presterte jeg å bare miste den ut av et vindu i 2. etasje. Den bare datt ut av hendene mine der jeg sto!

Så der sto jeg da og så min kjære telefon lide drukningsdøden, og visste ikke helt hvordan jeg skulle løse dette. Så etter litt om og men strakte jeg ut armen og tok opp telefonen. Ja jeg har nå faktisk plukket nedi dovannet, grøss!! Heldigvis var det "reint" då men, dovann er dovann uansett.
Hvorfor ha med telefon på do sa du? For det første er det trivelig å sitte å spille eller lese aviser under dobesøket, men den største grunnen er vel at jeg har fått en del pes av en viss halvdel som visstnok skal være bedre, om at jeg ofte glemmer telefonen rundtom og ikke svarer når den ringer. Så derfor prøver jeg å drasse den med meg alle veier. Når jeg husker det. Men å ha den i baklommen tror jeg at jeg slutter med...

 

Adrian har fått seg et par kjempegode skinntøfler som han sprader rundt i her. Etter uttalige forsøk med forskjellige antiskli sokker som bare detter av føttene hans var vi alle godt fornøyd når disse kom i hus. De er myke og gode, men det blir litt varmt og klamt oppi der utover dagen og da blir det en aldri så liten snek både i tøflene og på føttene hans. Derfor har de bare fått tilnavnet tåfisene. Gubben påstår at Adrian har dette etter moren. Har du hørt så frekt? Jaja, minien syns hvertfall det er kjempemorsomt når vi lukter på føttene hans og sier "uffåuff, TÅFIS!". 

Bra med skikkelig fotfeste når man skal farte rundtom på gulvet.

De er forresten kjøpt på en butikk som heter "Glade Barn" eller noe i den duren. 

Vel overstått jul og godt nyttår!
Jeg hadde store planer om å blogge om Thailand turen vår med en gang vi kom hjem, meeeen det ble med tanken... Julen kom jo plutselig, og så nyttår og jobbing og diverse, men NÅ kommer det et innlegg om turen, bare 3 uker etter vi  kom hjem...

Aller først må jeg bare si; Thailand er fantastisk! Har du ikke vært der, så reis. "Syden" som vi kjenner det (Grand Canaria, Mallorca, Kreta osv.) blir aldri det samme etter en tur til Thailand. Tviler på jeg kommer til å gidde å reise til Syden etter å ha opplevd et så fantastisk sted.

Vi var såklart spent på hvordan flyturen ville gå. 11 timer på fly med en liten på 10 mnd kan være en utfordring, men det gikk overraskende bra. Adrian hadde ingen problemer med dotter i ørene heldigvis, den største utfordringen var å underholde han egentlig. Han hadde lyst å krype rundt på alt og alle så vi hadde litt å henge fingrene i. Vel framme i solfylte Phuket var vi alle helt på bærtur når det gjaldt tid og døgnrytme. I hodet vårt var klokken 02 på natten mens lokal tid var 08 neste morgen. Heldigvis gikk det fort å snu rytmen til Adrian, det gikk vel bare 1 eller 2 dager før han var i rute.

Siden Thailand ligger på sånn 6 grader nord eller noe, så er solen ekstremt sterk. Vi klarte å bli solbrent to ganger til tross for at vi holdt oss under parasoll. Det sier seg selv at vi ikke kunne ha Adrian mye i solen, så vi holdt oss masse inne på hotellet på dagtid eller fartet rundt på shoppingsenter. Derfor ble ikke vi så veldig brune, men det gjør ingenting.  Bare å kjenne 30-35 grader på kroppen hver dag var herlig :D

Dette bildet er tatt på stranden rett over veien for hotellet. 28-29 grader i sjøen funker fint!

Thaifolket er et fantastisk folkeslag. De er vennlig, ydmyk og vil gjøre alt for at du har det bra. De er også helt vill etter unger og da spesielt lyse unger, så Adrian med sitt blonde hår og blå øyne ble fort populær hos hotellpersonell, de som jobbet på restauranten vi var på hver dag, ja til og med på kjøpesenteret stoppet villt fremmede opp for å prate med han. De var helt tussete, og Adrian digget oppmerksomheten.

Dette er to av de herlige jentene som jobbet på restauranten vi gikk på hver dag.

I Thailand kjører man tuk-tuk rundtomkring. Det er små rare taxier med null motor i og det finnes ganske bratte bakker der nede, så det går ganske så treigt innimellom. Men morro er det uansett.

Stort sett er de røde, men de finnes i alle mulige farger. Dessuten elsker thaiene å "pimpe" bilene sine så alt fra tuk-tuker til busser er utstyrt med enorme anlegg, styling og lys i alle fasonger og farger. Blodharry, men veldig underholdene. Når det gjaldt sikring av barn i bil var det egentlig bare til å bruke fantasien

En gang satt vi faktisk hele vognen med Adrian oppi baki bagasjerommet på en ordentlig taxibil. 

Solnedgangen i Phuket er helt magisk. Jeg lar bare bildene snakke for seg

En av de siste dagene våre var vi å ridde på elefant. Vi lærte også masse om hvordan ris og thailandsk kaffe blir produsert, vi fikk vite hvordan kokosnøtter og palmer blir brukt, vi smakte på thaimat med fersk chiliblanding i og vi lærte om gummi og hvordan det blir laget. Gummi kommer fra gummitrær for de som ikke visste det. Ganske morsomt egentlig. Det var et skikkelig bra sted, og dyrene ble veldig godt tatt vare på

Jeg kunne vist dere så masse mer bilder, men vi tok nesten 1300 bilder på turen og jeg gidder rett og slett ikke gå gjennom de flere ganger. Jeg er å finne på Facebook for de som vil adde meg og se mer bilder der.

Ha en strålande fin dag :D





 

Woho!! Jeg skal på jobb i kveld! Og torsdag kveld!! Jeg ble omtrent så glad når de ringte og spurte meg i dag:

Okei, det ser kanskje mer ut som jeg er vettskremt, men jeg skal liksom se kjempeglad ut.
Noen vil kanskje si det er litt merkelig å være så glad for å begynne i jobb igjen, og det er meget mulig det er. Men det har seg sånn at jeg har ikke vært på jobb der jeg skal være siden september i fjor. Pga at jeg var begynt å bli ganske så gravid på den tiden hadde jeg store problemer med å komme meg innimellom flyseter og bekkenløsning hjalp heller ikke på, så jeg ble satt til annet arbeid fram til midten av desember. Da kapitulerte jeg med mitt ufordragelige bekken og har siden det vært hjemme. Jeg KLØR i fingrene etter å komme meg i arbeid igjen. Ikke har jeg noen glamorøs jobb, jeg vasker flydo, tørker spy og rydder etter fulle sydenturister, men jeg trives utrolig godt og har masse kjekke kollegaer.
Blir hvertfall spennende å se hvordan det går i kveld. Jeg pleier å slokne på sofaen sånn i 21-22 tiden, jeg skal jobbe fram til 02.00.... 

Nå har jeg gitt meg med slanking. Jeg gidd ikke mer! Gikk på vekten her om dagen og konkluderte med at jeg har fått til det jeg ville og vel som det. Da jeg begynte å legge om kostholdet og trene i juli viste vekten 82,7 kg. På onsdag viste den 71,6 kg, så jeg har klart å gå ned 11 kg! Er så sinnsykt fornøyd og synes faktisk jeg ser ganske bra ut nå. Prøvde bikinien min her om dagen og den satt som et skudd! Bikini i november sa du? Klart det! På lørdag reiser vi til Thailand og skal være der i 3 uker. Moahahaha, og dere skal være her i kalde nord og fryse :P

Apropos 11 kg, Adrian veier det nå. Og er 78 cm lang. Han er stor... Større enn andre på både 12 og 14 mnd som jeg vet om. Ingen som tør å bølle med han når han omsider skal i barnehagen. 
Han har lært seg å krabbe nå. Måtte bare reise seg og gå langs møblene først. Han har det med å gjøre ting i litt bakvendt rekkefølge. Og så sier han "mmmmmam-ma" når han sutrer. Eller egentlig litt mer "mmmmøøøm-møøø" men samma det. Han sier mamma. 

 9,5 mnd skulle Adrian bli før det skjedde noe på tannebissfronten gitt, men nå er de første tennene kommet. Begge framtennene nede tittet fram for et par dager siden, og mor og far er såååå stolt! 
Meeeeen, natt til i går begynte han å bli tett i nesen og snåttete. Og sutrete.... Jeg er lite begeistret for sutring, det er ikke ordentlig grining, det er kun for å få oppmerksomhet og utrykke misnøye. Sutring er fantastisk irriterende å høre på. Burde tenkt på det før jeg anskaffet meg et minimenneske ja, men det gjorde jeg ikke. Så nå kan jeg bare ha det så godt, ikke sant? :P Lurer på om dette snåtteriet har en sammenheng med tennene eller om det bare er tilfeldig. Håper bare det går over FORT for jeg savner nattesøvn. Sov 4 timer natt til i går, og i hele natt har Adrian sovet inntil meg, og begynt å grine hver gang han har snudd seg eller småvåknet litt og merket at han er tett i nesen. Så ikke mye søvn i natt heller... Heldigvis har jeg en kjempesnill svigermor som kom opp hit i går og var med Adrian så jeg fikk sovet litt, og i dag stiller mor og far opp. Er ikke så greit å være hjemme aleine med sjuk unge. Sånnt skjer ALLTID når gubben jobber mye. Det slår ikke feil!!
All ære til alenemødre

Her er noen bilder av utsikten fra huset vårt. Stupte ut på terrassen en tidlig morgen for å ta bilde av soloppgangen. Har ikke helt funnet ut dette med motlys og sånn så det er ikke helt optimalt.
Har fikset litt på bilde nr 2 og 3, lekt littegrann med fargene.
Du kan se Folgefonna akkurat i "søkket" der solen kommer opp.

Som tidligere nevnt ble jo gubben 30 for en uke siden og da vanket det jo litt småpenger fra både den ene og den andre. Vi har lenge ønsket oss speilreflekskamera og planen var at han skulle kjøpe dette for pengene han fikk. Det jeg ikke visste var at han hadde bestemt seg for å kjøpe kamera OG iPad. Det er mye penger det, og så mye fikk han ikke. Så han kjøpte iPaden sin for bursdagspengene og jeg endte opp med å kjøpe kameraet, så det er i grunnen bare mitt det.. HAH! Han får vel få låne det litt da, siden jeg får pitle på iPaden. Vi er forresten blitt skikkelig Apple-nørder. Hver sin iPhone, iMac og nå iPad. 

Men tilbake til kameraet. Jeg synes det er sååååå morro med ordentlig knipseapparat. Jeg kan jo ikke en brøkdel av noe ennå, men jeg prøver meg fram med å trykke på diverse innstillinger. Må vel ta for meg instruksjonsboken en gang tenker eg.
Kamera vi kjøpte er et sånnt et:

Jeg er langt ifra flink til å ta bilder men slenger med noen bilder jeg er sånn tålelig fornøyd med

Hipp hurra for min kjære som ble hele 30 år i går! Nå har jeg 3 år på meg å gni inn at jeg fremdeles er i 20-årene. MOAHAHAHAHAAAA!

Anywhoooo, jeg har endelig somlet meg til å lage kort til han. Tenkte at siden det var en stor dag denne gangen så fikk jeg gjøre det. Dette er første kortet min mann noen gang har fått av meg :P
Det så omtrent sånn ut:

Meg og Adrian gjemte en aldri så liten (Les: ENORM) pakke under dynen til Adrian, og sendte mannen ned for å finne. Vi hørte et entusiastisk "WOHO!" da han løftet vekk dynen og han kom løpende opp igjen med et stort glis om munnen. Han er hektet på Lego Technic og denne gangen var det gravemaskinen han ville ha. Den ble forøvrig puslet i sammen i går kveld/natt og sto ferdig på bordet her når jeg sto opp i dagmorges...

Dagen ble feiret med besøk utpå ettermiddagen. På menyen sto det (hold deg fast!) hot-dog! Ingen ordentlig bursdagsbesøk uten pølser, eller eventuelt; alt for å klamre seg fast i barndommen.
Kaker bakte vi og, altfor mye av det. Mannen lagde bløtkake og jeg fikk være med å pynte den. Har aldri gjort noe sånnt før så resultatet var så som så. Men den var visst god hvertfall. Han puttet ananas inni og jeg spiser ikke sånnt skvip, så jeg takket pent nei til å smake.

Jeg bakte også muffins og pyntet de med krem i diverse farger. Det var morro det! Har hatt lyst å prøve meg på sånnt lenge, men aldri kommet meg så langt. Og så er det jo noe med at om jeg baker så må jo noen spise det også...

Jeg lagde også snickerskake og svigermor hadde med seg en fantastisk god ostekake hun hadde laget. Kjøleskapet er fullt i godsaker nå så Torbjøsn må ta med seg noe på jobb i dag, og på lørdag skal vi ha fest så da får vi håpe vi blir kvitt litt. Ellers kommer jeg til å trille rundt her til slutt for jeg klarer jo ikke holde fingrene unna sånnt... :P

 

Nå den siste tiden har Adrian begynt å reise seg. Han reiser seg opp etter alt som går an og prøver å stabbe litt til siden også. Tøff i trynet er han blitt også og slipper seg ofte med ene hånden. Det resulterer såklart i litt knall og fall, men lærer han? Aldri. Jaja, mor er jo ganske stolt også. Jeg hadde ingen tro på at vår lille store deig skulle reise seg før han ble 9 mnd, men det gjorde han såvisst!

Beklager dårlige bilder, iPhone er ikke akkurat et fantastisk kamera...

Men over til overskriften. Vi har som sikkert noen har fått med seg tidligere, ikke fått noen sovebaby. Vi har fått en bråkebaby. På dagtid er han helt fantastisk, han er et eneste stort smil og ingen problem. Men så kommer den beryktede natten. Nå i det siste har det tatt helt av! jeg gruer meg til å legge meg for jeg vet jeg må opp 470 ganger til en hylende unge. Her for en stund siden begynte han plutselig å sove i ett fra han la seg til sånn 6 om morningen og da tenkte jeg "ENDELIIIIG!!" Det skulle jeg ikke gjort, det fikk jeg rett i trynet igjen.
Håper for all del det er de h$#&!"?% tennene som er på vei etterhvert og at jeg kan få litt søvn igjen etterhvert. Ikke en eneste tann er kommet igjennom, og gutten er snart 9 mnd! Det kommer vel sånn 8 stykker på en gang.. Når vi er på ferie såklart.. 

Jaja håper det går seg til og at jeg og snart kan skryte over hvor flink han er å sove om natten.
Fram til da går jeg rundt sånn omtrent:

google